Omsetning av hjorteviltkjøtt
Bakgrunn
Hygienepakken er en del av Norges EØS-avtale med EU og omhandler regelverk for næringsmiddelhygiene. Den ble gjeldende i Norge 01.03.2010. Norge er der gitt mulighet til lokale tilpasninger om bl. a. viltkjøttkontroll. Den generelle bestemmelsen sier at alt hjorteviltkjøtt som omsettes fra jaktlaget til andre enn sluttforbruker, skal kontrolleres av veterinær, eller feltkontrollør.
Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) har, i samarbeid med Norges Skogeierforbund og flere andre berørte parter, i flere år arbeidet med en alternativ kontrollordning ut fra de nye mulighetene. Vi har utarbeidet Bransjestandard for feltkontroll av hjorteviltkjøtt som beskriver kontrollordningen, hvilke krav som stilles til feltkontrollør og til det hjorteviltkjøttet som blir kontrollert ved feltkontroll.
Videre har Skogkurs i samarbeid med Norges Skogeierforbund, Veterinærinstituttet og Animalia utarbeidet et faghefte med relevant fagkunnskap knyttet til kjøtt og kjøttbehandling og til de forhold som innvirker på kvalitet og sikkerhet.
Vårt mål er:
- Oppfyllelse og etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter.
- Bedring av kvaliteten og sikkerheten på omsatt hjorteviltkjøtt
- Bedring av kvaliteten og sikkerheten på jegernes eget viltkjøtt
- Øke og forenkle tilgjengelighet, sporbarhet og tillit til hjorteviltkjøtt i samfunnet
- Øke verdien og verdiskapingen i flere sektorer og virksomheter der viltkjøtt inngår
- Redusere arbeidsmengde og kostnader til kontroll gjennom en smidig, men betryggende ordning
Feltkontrollen
Feltkontroll av hjorteviltkjøtt skal utføres av feltkontrollør som har gjennomført godkjent kurs. Ut fra kunnskap gitt i kurset og tidligere bakgrunn og praktisk erfaring, skal kontrollen vurdere dyrenes helsetilstand mens dyra var i live og den behandling slaktet og kjøttet har fått etter avliving.
De aller fleste hjortedyr er friske og fri for sykdommer og skader. Feltkontrolløren skal likevel forsikre seg at dyra oppførte seg normalt før det ble påskutt og at indre organ og slaktet ikke avviker fra det normale. Feltkontrolløren skal også kontrollere at dyra og slaktet er hygienisk behandlet, både ved uttak av indre organ, transport, indre organ og uttransport.
Dersom alt blir funnet normalt og i orden, kan feltkontrolløren feste en erklæring på slaktet som sier at: Det er ikke funnet noe unormalt som kan tyde på at kjøttet representerer noen helserisiko.
I kontrollordningen er sporbarhet viktig. Det skal være mulig både å spore opp hvor et parti kjøtt har tatt vegen og hvor et parti kjøtt kommer fra.
Feltkontrolløren
For å kunne delta på kurs og bli godkjent feltkontrollør, kreves at vedkommende er en rutinert jeger og slakter. Han/hun må ha vært registrert som jeger i minst 5 år og ha minst 5 års erfaring med hjorteviltjakt . Kandidaten må aktivt ha deltatt i slakting av minst 20 stk. hjortevilt.
Dette kravet er satt ut fra at vedkommende må vite hva som er normalt og hva som er unormalt med hjortevilt, både med oppførsel og med kroppslige forhold. Med erfarne jegere og slaktere som kursdeltakere, kunne Mattilsynet godta at kurset ble kun et endags teorikurs.
Feltkontrolløren er normalt en del av jaktlaget og skal avgi erklæring på jaktlagets hjortevilt. Dette krever at feltkontrolløren i sin kontroll ser seg selv som en del av norsk kjøttkontroll og er ansvarlig for en uavhengig kontroll og vurdering ut fra Bransjestandarden. Det kreves også at resten av jaktlaget og andre involverte respekterer feltkontrollørens rolle.
Feltkontrolløren utfører sin kontroll uten godtgjørelse.
-
Øyvind Juliussen