Markfuktighetskart for skogen i Norge

Viser markfuktighetskart

Det er et stort på fokus på å fore­bygge spor­skader ved hogst og utkjø­ring av tømmer, og å sikre god vann­kva­litet i bekker, elver og vann.

Kilden – Skogportalen

Markfuktighetskart for skogen i Norge – YouTube

Markfugtighetskart i QGIS – YouTube

Skogkurs info – Markfuktighetskart

Flere av krav­punk­tene i Norsk PEFC Skogstandard omhandler plan­leg­ging for å ivareta hensynet til bl.a. friluftsliv, erosjon og rasfare og vann­res­surser. Spesielt kan punkt 13 – terreng­trans­port nevnes. 

Endringer i klima øker faren for spor­skader, og Norges vass­drags- og energi­di­rek­torat peker på følgende effekter av klimaendringene:

  • økt årsnedbør i store deler av landet
  • flere lokale intense nedbørs­epi­soder og mer flom i små elver
  • økt avren­ning i vinter­må­ne­dene og redu­sert avren­ning i sommerhalvåret
  • økt flom­fare på høst og vinter og større regnflommer

Dette er en særlig utford­ring i områder hvor tradi­sjo­nelle vinter­drifter på bære­svak mark ikke lenger er mulig på grunn av mildere vinter­tem­pe­ra­turer og redu­sert tele­dan­nelse. Samtidig som at klimaet endres, ønsker indu­strien i økende grad jevnere tilgang på tømmer noe som fører til at avvirk­ningen fordeles utover året, mer uavhengig av værfor­hold enn tidligere.

Sporskader. I plan­leg­gings­fasen kan det være vans­kelig å se hvor det er fuktig mark, og når mye tømmer skal trans­por­teres ut kan det bli sporskader.
Reduserte skader. Ved å legge utkjø­ringen i terreng med god bære­evne redu­seres faren for sporskader. 

Et mark­fuk­tig­hets­kart viser hvor det er størst fare for spor­skader og påvirk­ning på vann­kva­litet. Bruk av mark­fuk­tig­hets­kart i plan­leg­gingen av skogs­drifter bidrar til å redu­sere faren for spor­skader. Markfuktighetskart har de siste årene blitt utar­beidet kommunevis av enkelte skog­ei­er­an­delslag og brukt i plan­leg­gingen. Tilbakemeldingen fra brukerne har vært svært god.

Basert på data samlet inn av Kartverket ved hjelp av en flybåren laser­skanner ble det derfor i 2018 utar­beidet et nasjo­nalt mark­fuk­tig­hets­kart. Dette kartet, og dataene, er nå åpent tilgjen­ge­lige. Brukere av infor­ma­sjonen kan laste ned dataene til egen PC eller bruke en nett-tjeneste for å vise mark­fuk­tig­hets­kartet i et kartprogram.

Markfuktighetskartet dekker et total­areal på omtrent 176 500 km2 og et skog­areal på omtrent 73 000 km2. Dette er omtrent halv­parten av Norges skog­areal og enkelte viktige skog­om­råder mangler fort­satt mark­fuk­tig­hets­kart. Det er et mål, på sikt, å produ­sere et kart som dekker all skog i landet, men dette avhenger av tilgangen på nye laser­data og finansiering.

Markfuktighetskartet viser sann­syn­lig­heten for fuktighet med ulike blåtoner. Jo mørkere, jo bløtere.

Markfuktigheten vises i fem klasser basert på en beregnet dybde til vann: 0–0,25 m, 0,25–0,5 m, 0,5–0,75 m, 0,75–1 m og >1 m (gjen­nom­siktig). Kartet er ikke en fasit på hvor fuktig marka er, men gir en god indi­ka­sjon på hvor vannet samler seg basert på terreng­over­flata. Andre faktorer som påvirker mark­fuk­tig­heten, f.eks. grunn­for­hold og drene­ring er ikke med i beregningen.

I tillegg til bruk i plan­leg­gingen av skogs­drifter kan mark­fuk­tig­hets­kartet være en nyttig ressurs i forbin­delse med f.eks:

  • valg av treslag eller hogst­form eller plan­leg­ging av mark­be­red­ning eller grøftevedlikehold
  • plan­leg­ging og tilrette­leg­ging av frilufts­in­ter­esser f.eks. ved bygging av skiløype­tra­seer, turstier o.l.
  • skog­brann­be­kjem­pelse og tilsyn av infra­struktur som EL-anlegg
  • natur­type­kart­leg­ging.

For å få tilgang til mark­fuk­tig­hets­kartet kan man enten finne det på NIBIOs kart­løs­ning Kilden, hvor mark­fuk­tig­hets­kartet ligger under skog. Velg Skogportalen på Kilden for å få tilgang på de mest rele­vante kart­la­gene for skog direkte. På Geonorge kan du enkelt søke etter «mark­fuk­tighet» og få opp infor­ma­sjon om mark­fuk­tig­hets­kartet som tjeneste (WMS) og data­sett. WMS-tjenesten gir deg mulighet til å legge inn kart­laget i et kart­pro­gram via en nett­lenke. Datasettet kan fritt lastes ned fra NIBIOs nett­sider.