Etablering av skogsbilveier ved kryssing av bekker

Denne siden kan også lastes ned som PDF

Legges skogs­bil­veiene slik at fisk stenges ute fra viktige gyte­om­råder kan det få store konse­kvenser for økolo­gien. Det er heller ikke tillatt.

Når skogs­bil­veier bygges og krysser større vass­drag, er det en selv­følge at bro og store kulverter inngår i vurde­ringen, som bl.a. skal sikre fiskens frie ferdsel.
Men for små bekker og opprus­ting av vei, blir dette av og til ikke tatt inn i plan­leg­gingen. Det kan få store konse­kvenser for fiskebestander.

Lovverket beskytter fisken

Ødelegges gyte­bekker for fisk kan det være brudd både på vann­for­skriften, natur­mang­fold­loven, planog bygnings­loven, land­bruks­vei­for­skriften, lakse- og innlands­fiske­loven, vann­res­surs­loven og forskrift om fysiske tiltak i vassdrag.

Flere fiske­arter er avhengig av å vandre i vass­dra­gene, særlig til/fra gyte­om­rå­dene, men også som nærings­vand­ring. Stenges fiskens vand­ring kan det få drama­tiske konse­kvenser for fiskebestander. 

Selv små bekker er viktige

Gytebekker kan være både store og små. De minste kan ha så liten vann­fø­ring at de av og til går tørre. Det finnes høypro­duk­tive gyte­bekker der yngelen vandrer nedover i vass­draget i løpet av sommeren. Selv bekker uten regel­messig helårs­vann­fø­ring kan derfor være viktige gyte­bekker, og ha stor lokal verdi.

Råd for legging av rør

Bro eller hvelv­kulvert med naturlig bekke­bunn bør alltid vurderes som første­valg der bekken er fiske­fø­rende. Der det anses for uaktuelt å etab­lere bro eller hvelv­kulvert, er det viktig at rør legges riktig:

• Unngå flere små rør side om side. Bruk ett stort rør! Diameter bør være > 2 ganger bekkens bredde (minst 60 cm). 
• Jo større rørdia­meter som brukes, desto bedre for fisken. Stor diameter er også en fordel ift. styrt­nedbør, og for å unngå tetting pga. kvist/is osv. 
• Røret bør graves ned i opprin­nelig bekke­bunn 0,2 ganger rørdia­meter i utløpet, og maks 0,4 ganger i innløpet. Skap naturlig bunn. Det må være på høyde­nivå med kulpene i begge ender. 
• Det bør være > 20 cm vanndyp i røret ved ­ normal vannføring. 
• Om nødvendig bygges en eller flere terskler nedstrøms veien (av stein/tømmer), som danner kulper. Påsé i så fall at det ikke blir nye vand­rings­hindre, og at det er en markert djupål. 
• Påsé at vann­veien bevares ved flom. 
• Påsé at det ikke skapes hindre/høyde forskjeller/”trapper” > 0,15 m. 
• Dersom helning > 2% blir det for bratt, og rør må legges på skrå/forlenges. Rørlengde < 30 m. 
• Akseptable vann­has­tighet er < 0,6 m/s, helst < 0,3. Vannmengde, helning og rørdia­meter styrer vannhastigheten. 
• La røret gå godt utenfor veiens skulder. 
• Påsé at bekke­bunnen blir tett, og at det ikke lekker vann under røret. 
• Det bør graves en kulp ved hver ende av røret, for ”hvilende” fisk. Kulpene bør være hhv. > 0,3 og 0,6 m dype ved lavvann. 
• I hver kulp bør det legges ut noen større steiner (20–50 cm stør­relse) for å gi fisken skjul og stand­plass. De plas­seres i kanten av kulpene, ikke i midten. Legges evt. tilbake ved rens. 
• Påsé at utløpet av røret ikke ender på flatt svaberg, uten sprang­kulp for fisken. Da må krys­nings­punktet flyttes. 
• Det er en fordel med trær/busker som gir skjul/ skygge ved hver ende av røret. 
• Unngå rist i innløpet, i hvert fall med spalte­åp­ning < 10 cm. q) Beste tids­punkt er juli – september

Utarbeidet av vann­om­rå­dene Hurdalvassdraget/Vorma, Leira-Nitelva og Øyeren, i samar­beid med Skogkurs. De faglige rådene bygger på rappor­tene «Slipp fisken fram» DN Håndbok 22–2002; «Frie fiske­veger», Statens vegvesen 2015; «Tiltaksåndbok for bedre fysiske miljø», Uni Miljø 2018 og «Ekologisk restau­re­ring av vatt­en­drag», Fiskeriverket och Natruvårdsverket 2008. Se disse for mer utfy­lende detaljer og løsninger for krys­ning med større vass­drag og ved
krevende krys­ninger. Illustasjon: Illustratørene. Foto: Helge B. Pedersen. Design/layout: Line Gustavsen. Mer info: www.huvo.no, www.elveliv.no,
vo-øyeren.no, skogkurs.no Versjon, mars 2019